SKATTEUTVALGETS UTREDNING - NOEN REFLEKSJONER

Redusert formueskatt, arveskatt, reduserte fordeler ved å investere i bolig/fast eiendom, fritaksmetoden (og dermed aksjesparekonto) overlever, økt skjermingsrente samt sist, men ikke minst at aksjeinntekter bør beskattes mer på linje med andre kapitalinntekter.

Skatteutvalgets utredning 

Det er hovedtrekkene i skatteutvalgets forslag når det gjelder eierbeskatningen. 

Hvordan vil slike virkemidler påvirker sparing i aksjer?

·   Redusert formueskatt vil komme alle sparere til gode. Uansett spareform.

·    Reduserte fordeler ved å investere i bolig(er) vil kunne kanalisere mer sparekapital til aksjemarkedet.

·    Utvalget skriver selv: «Økt skjermingsrente i aksjonærmodellen vil kunne gjøre eierbeskatningen mer nøytral. Dette, sammenholdt med redusert skattesats for eierinntekter og økt beskatning av andre kapitalinntekter utenfor selskap, vil kunne kanalisere mer av sparingen til aksjer.»

Straffeskatt på aksjesparing

Dersom aksjeinntekter beskattes mer på linje med andre kapitalinntekter er vårt krav om fjerning av straffeskatt på aksjer langt på vei imøtekommet.

Det foreslås at aksjeinntekter beskattes med en fast sats, f.eks 34 pst. (mot dagens 38 pst.) og at alle andre kapitalinntekter (renter unntatt) bør beskattes etter en skattesats som er «mer lik» skattesatsen for aksjeinntekter. Differansen mellom de to satsene vil utgjøre det vi til nå har kalt straffeskatt på aksjesparing.  Gitt at straffeskatten i dag er på 16 pst. (differansen mellom dagens skatt på aksjeinntekter – 38% - og andre kapitalinntekter – 22%) legger altså utvalget opp til en kraftig reduksjon. Økt skjermingsfradrag vil dessuten redusere forskjellen ytterligere.

Forholdet mellom aksjeinntekter og lønn

Det er urimelig at avkastning på sparekapital plassert direkte eller indirekte i aksjemarkedet skal beskattes på linje med lønn.

Gjenstår da å diskutere forholdet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekter. Utvalget synes å mene at det bør være liten forskjell på de respektive skattesatsene. Blant annet for å forhindre inntektskifting, men også av fordelingshensyn. De samme argumenter som Regjeringen benytter. Der er vi klart uenige. Argumentet om inntektsskifting er svakt begrunnet. I enkelte tilfeller kan åpenbart aksjeinntekter være fordekt lønn, men for de aller fleste som mottar aksjeinntekter er inntektskifte en umulighet. Det påpeker da også et mindretall i utvalget. Dessuten er det ikke bare de med størst formue og høyest inntekt som har aksjeinntekter. Det påpeker det samme mindre tallet. Begge innvendinger er helt i tråd med det vi har fremført i ulike fora.  

Avkastning på sparekapital er ikke lønn

Slik vi leser utvalget mener det at renteinntekter fremdeles skal beskattes med 22%. For vanlige folk vil renteinntekter i all hovedsak være avkastning på sparekapital. Vi vil mene at avkastning på sparekapital bør beskattes mest mulig likt uavhengig av om pengene er plassert i bank eller aksjer. Aksjeinntekter bør altså beskattes med samme sats som renteinntekter så lenge det dreier seg om avkastning på sparekapital.

Men hvordan skille ut slike inntekter? Det går ingen eksakt grense mellom hvilke aksjeinntekter som kan og ikke kan inntektsskiftes. Grensen må defineres etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det i alle fall at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektsskiftes og dermed bør beskattes på linje med renteinntekter heller enn på linje med lønn.

- Minst 50 aksjonærer,

 - ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer

 - er notert på regulert markedsplass eller MTF.

Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende. Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. For å bøte på dette kan skattesatsen for renteinntekter (og dermed også aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes) økes noe.