Raser mot dobbel smell for aksjesparere

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 var ikke lystelig lesning for oss som er opptatt av at eiersiden i norsk næringsliv i større grad enn i dag skal bestå av vanlige eiere av kjøtt og blod.  I nedenstående intervju med Finansavisen 6. oktober summerer redaktør Steinar Grini fint opp foreningens standpunkt hva gjelder utbytte- og formuesskatt. 

Raser mot dobbel smell for aksjesparere

– Straffeskatten for å spare i aksjer økes fra 35,2 til 37,84 prosent. Hvorfor skal vanlige aksjesparere betale mye høyere skatt enn de med penger i bank eller rentefond?

Aksjesparere er ikke vanlige folk. De får dobbel smell i statsbudsjettet for 2023 – både på inntektssiden og på formuessiden.

For gevinstene deres skal nå beskattes med 37,84 prosent, mot tidligere 35,2 prosent. Det er den samme skatten som betales på utbytte, og skatten beregnes ved at skatten på alminnelig inntekt, på 22 prosent, oppjusteres med en faktor som i år er på 1,6 prosent, mens som neste år blir 1,72 prosent.

Det betyr at den samlede beskatningen av utbytte økes fra 49,5 til 51,5 prosent hvis man inkluderer selskapsskatt.

– I jakten på rikingene rammes millioner av sparere som har kjøpt aksjer eller aksjefond for sparepengene sine. Mens rike folk som setter pengene sine i bank, obligasjoner, rentefond eller utleieboliger slipper unna med 22 prosent skatt på avkastningen sin, må aksjesparere betale 38 prosent, sier styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen.

– Jeg ble overrasket

– Aksjonærforeningens krav om at utbytte på vanlige folks aksjesparing skjermes fra oppjustering, blir bare sterkere og sterke og mer og mer relevant, sier Bangstad.

– Det sies at det rammer næringslivet, men direkte rammer det privatpersoner, inklusiv den millionen av oss som eier aksjer og aksjefond. Jeg lurer på hvor mange av disse som vet at de må betale 72 prosent mer i skatt på det de tjener i aksjemarkedet enn det de tjener i rentemarkedet.

– Var det overraskende for deg at utbytteskatten skulle øke?

– At oppjusteringsfaktoren skulle økes må jeg si at jeg ble overrasket over. Det er en betydelig straffeskatt for aksjesparere.

– Regjeringen sier at det er de som tjener mest som skal betale mest. Det er fornuftig langt på vei, men det er ikke bare de som tjener mest som eier aksjer og aksjefond. Det er helt vanlige sparere. Det er vanskelig å forstå at en vanlig sparer skal betale 37,84 prosent i skatt på avkastningen, mens en rik person som kjøper rentefond skal betale 22 prosent på sin avkastning.

– Må finne en løsning

– Vi mener regjeringen må finne løsninger slik at vanlige sparere skjermes for oppjustering slik at en aksjesparer betaler 22 prosent på samme måte som en banksparere eller en som sparer i obligasjoner eller rentefond, sier Bangstad.

Han er heller ikke fornøyd med at aksjerabatten på 25 prosent i forbindelse med formuesskatteberegningen reduseres til 20 prosent. Her sammenligner han dog ikke med rentenister og eiere av boligeiere hvis rabatter er på bare henholdsvis 0 og 5 prosent.

– Jeg er skeptisk til skatt på akkumulert inntekt, altså formue. Det er allerede beskattet som inntekt, og vi er prinsipielt mot at det skal beskattes en gang til. Det har de fleste land kommet til, men ikke Norge så vi er ikke spesielt fornøyde med at formuesskatten økes ved at aksjerabatten reduseres heller, sier Bangstad.