09/10/2024 av Bernt Bangstad
Aksjesparerens inntekter må beskattes som kapitalinntekt og ikke på linje med lønn
Ved Finanskomiteens høring i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2025 den 11. oktober presenterer vi en enkel, gjennomførbar og logisk løsning som innebærer at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes, unntas oppjustering og beskattes på lik linje med øvrige kapitalinntekter.
Løsningen er tidligere presentert i en kronikk ført i pennen av Nordnet og Aksjonærforeningen publisert i Dagens Næringsliv.
Alle kapitalinntekter bør beskattes likt. Derfor har også alle kapitalinntekter en skattesats på 22%. Også aksjeinntekter. Men når det gjelder aksjeinntekter så skal det som kjent ikke betales skatt bare på faktiske inntekter, men disse oppjusteres med en imaginær inntekt slik at skatten etter skjerming blir nesten 38%.
Slik rammes aksjespareren av en tilleggskatt som ikke andre andre sparere må betale. Vi tror dette påvirker allmennhetens interesse for og vilje til å investere i et næringsliv i vekst, omstilling og utvikling, negativt.
Vi presenterer nedfor en enkel, gjennomførbar og logisk løsning som innebærer at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes, unntas fra oppjustering og beskattes på lik linje med øvrige kapitalinntekter. Det gjøres mulig gjennom en enkel, rimelig, gjennomførbar og logisk løsning der slike inntekter unntas oppjustering.
Premisser for vårt endringsforslag:
Skattelovens system om at fordel vunnet ved arbeid skal beskattes som lønn og fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt.
Inntektskifte skal forhindres.
De som har mest, skal bidra mest.
Spareformer bør beskattes likt
Aksjesparerens inntekter er utvilsomt fordel vunnet ved kapital og bør beskattes som all andrekapitalinntekter. For andre aksjeeiere - sånne som eier sin egen arbeidsplass - kan aksjeinntekter i realiteten være fordel vunnet ved arbeid og bør beskattes som lønn. Inntektskifte skal selvfølgelig forhindres, men mer enn en million aksjesparere kan ikke sjonglere mellom utbytter lønn. En god del av dem har riktignok høy inntekt og betydelige formuer og bør derfor også bidra mer, men det store flertall av personer som eier aksjer eller andeler i aksjefond er ikke der. Det er heller intet som tilsier at aksjespareren er bedre økonomisk stillet enn han som har store renteinntekter, hun som tjenerpenger på å leie ut sekundærboliger eller hen som spekulerer i kryptovaluta. At kapitalinntekter bør beskattes likt uavhengig av hvordan kapitalen er plassert er det bred enighet om i akademia og finans. Ulik beskatning kan resultere i at kapitalen søker seg til formål der den ikke gir optimalsamfunnsmessig nytte.
Subjekter som omfattes av ordningen.
Vårt forslag er at ordningen forbeholdes privatpersoner. Privatpersoner som eier aksjer elleraksjefond er lette å identifisere ettersom deres innehav er registrert på deres personnummer. Høytlønnede med stor formue investerer normalt via egne investeringsselskaper som i registrene er identifisert med organisasjonsnummer. Inntekter fra slike investeringsselskaper vil etter vårt forslagikke omfattes av ordningen.
- Slik oppfylles langt på vei ambisjonen om at de som har mest skal bidra mest.
Objekter som omfattes av ordningen
Målet er at aksjeinntekter som ikke kan sammenblandes med lønn så langt det er mulig skal beskattes som kapitalinntekter. Det vil alltid gjelde inntekter fra aksjefond. Når det gjelder inntekter fra aksjergår det ingen eksakt grense mellom hvilke inntekter som kan og ikke kan inntektskiftes. Her må det defineres en realistisk grense etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det at inntekter somstammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektskiftes:
Et minimum på f.eks. 50 aksjonærer
Ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer
Børsnotering.
Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende.
En fordel ved vårt avgrensningsforslag er at Skatteetaten fra Aksjonærregisteret lett kan trekke uthvilke selskaper som oppfyller de to første kriteriene.
- På denne måten vil ikke ordningen stå i veien for ambisjonen om å forhindre inntektskifte.
Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. Det forhold at en betydelig del av de aksjerog aksjefond det her er tale om ligger i aksjesparekontoer demper imidlertid provenyeffekten på kortsikt. For å bøte på dette kan skjermingsfradraget, som de færreste forstår noe av, fjernes på aksjeinntekter som ikke oppjusteres. Det er også naturlig å anta at fremtidig skattegrunnlag for aksjegevinster vil øke dersom skattereglene stimulerer til økt aksjesparing.
- Vårt forslag vil medføre at spareformer beskattes likt og dermed forhindre at skattesystemetpåvirker hvordan private sparere velger å plassere sin formue.
- Likeledes vil aksjeinntekter igjen følge skattelovens system der fordel vunnet ved kapital skalbeskattes som kapitalinntekt og ikke på linje med lønn.