7 gylne regler

Langsiktig aksjesparing er lærerikt og lønnsomt, men den som sparer i aksjer eller aksjefond tar alltid en viss risiko. Risiko er prisen man betaler for muligheten til en høy avkastning. Ved å følge visse regler kan risikoen reduseres betydelig. Følg Aksjonærforeningens 7 gylne regler. Da øker mulighetene for å få god avkastning på aksjesparingen din betraktelig.

Det er spennende å forsøke å tjene raske penger, men kortsiktighet er alltid forbundet med høy risiko. Vil du spare i aksjer, er det viktig å ha realistiske forventninger til avkastningen. En avkastning på 8- 10 prosent i snitt pr år er et ambisiøst, men historisk sett realistisk mål i et langsiktig perspektiv.

Hver investering bør ha et perspektiv på minst 5 - 6 år. Langsiktighet betyr likevel ikke at du skal tviholde på investeringer uansett hva som skjer. En uventet utvikling i den ene eller andre retningen kan gjøre det klokt å sikre en gevinst eller å begrense et tap.

Ha klart for deg hvorfor du sparer i aksjer og vær tro mot den begrunnelsen! Er det for å spe på pensjonen når den tid kommer, for å ha en buffer om noe uforutsett skulle skje eller rett og slett for å få råd til drømmebåten? En vel begrunnet målsetting gjør det lettere å fatte kloke beslutninger etter hvert som tiden går og tidene tidvis blir tøffe.

Alle vil helst kjøpe billig og selge dyrt. Problemet er at det er vanskelig å vite når en aksje er billig eller dyr. Mange kaster seg på aksjer som stiger sterkt. Det kan være begynnelsen på noe stort, men det kan også være en boble drevet opp på ren spekulasjon. Prøv derfor å finne årsaken til kursløftet før du kjøper, du også.

Investerer du regelmessig, vil du noen ganger oppleve å kjøpe når aksjen er høyt vurdert, andre ganger når den er lavt vurdert. Over tid tilsier dette at aksjekjøpene dine er gjort til en gjennomsnittlig fornuftig pris. Dette, sammen med det faktum at det er uhyre vanskelig å "time" markedet, er filosofien bak jevnlig sparing.

Avbryt for all del ikke jevnlige investeringer i tider med kursnedgang med mindre du nærmer deg målet med sparingen din. Det er jo nettopp da at de gode selskapene er billige. Bruk utbyttet du mottar til å kjøpe nye aksjer.

Langsiktig og regelmessig aksjesparing begrenser risikoen, men det er samtidig viktig at den porteføljen du bygger opp, er sammensatt slik at den faktisk innebærer risikospredning.

En portefølje som består av 10 riggaksjer gir liten risikospredning. Det kaller vi å legge alle eggene i samme kurv. Porteføljen bør etter hvert bestå av 10-15 selskaper i 5-6 ulike bransjer. Da er du mindre eksponert for selskaps- eller bransjespesifikke svingninger. En slik portefølje bygges opp over 4- 5 år.

En spennende portefølje bør dessuten bestå av aksjer i både små og store selskaper, samt så vel i selskaper som har levert gode overskudd i en årrekke som i unge vekstselskaper med en spennende fremtid. Porteføljen må allikevel aldri bli så omfattende at du ikke til en hver tid har full kontroll på selskapene og porteføljens sammensetting.

Alternativet til en privat portefølje, er et aksjefond. Du kan lære mye av å se på aksjesammensetting i et aksjefond.

Å låne penger til sparing kan virke som en selvmotsigelse. Det skjer allikevel ikke sjelden fordi gevinsten som kan oppnås i forhold til kapitalen som skytes inn, kan bli stor. Men risikoen øker formidabelt. Så utvis ekstra stor forsiktighet om du vurderer å investere penger du ikke har, men må låne.

Vi vil likevel ikke helt fraråde deg å kjøpe aksjer for lånte penger, men det er viktig å understreke at lånefinansierte aksjekjøp krever erfaring fra aksjemarkedet. Lånefinansierte aksjekjøp er i sin natur kortsiktige og spekulasjonsdrevne.

Ved å låne penger til aksjekjøp utnyttes vektstangseffekten. Tenk deg at du kjøper aksjer for 100.000 kroner hvorav 70.000 kroner er lånt. En kursoppgang på 30 prosent betyr at egeninnsatsen har hatt en avkastning på 100 prosent. Vektstangeffekten virker imidlertid begge veier. Faller kursen med 30 prosent, er aksjenes verdi 70.000 kroner. Lånet er uforandret, men egeninnsatsen er tapt. I tillegg kommer renter på lånet enten markedet går opp eller ned.

Ved å holde deg informert om de selskapene du eier eller planlegger å kjøpe aksjer i, øker du sjansen for god avkastning. Lær deg hvilke faktorer det er som påvirker selskapets evne til å skape verdier i fremtiden. Det er enklere enn du tror. Børsnoterte selskaper har plikt til å gjøre all relevant informasjon tilgjengelig for alle og enhver samtidig. Informasjonen finner du bl.a. på selskapets hjemmeside. Bruk derfor nettet flittig!

Megleres selskapsanalyser kan være nyttig lesning. Du trenger ikke være enig i konklusjonen, men de inneholder ofte resonnement og informasjon som du kan ha nytte av. Lytt gjerne til andres råd, men husk at beslutningen om å kjøpe eller selge alltid må være din egen.

Vær ekstra kritisk til aksjer som handles sjelden. Det er som regel en god grunn til at det er få som vil kjøpe eller selge dem.

Kjøp ikke aksjer i selskaper du ikke kjenner, ikke har undersøkt nærmere eller ikke forstår forretningsideen til. Aksjonærforeningen anbefaler deg å gjøre din egen analyse av både selskapet og aksjen.

Velger du å kjøpe aksjer i et selskap bør du i det minste kunne svare på spørsmål som: Hva driver selskapet med? I hvilken bransje driver det? Hvorfor kjøpte jeg aksjer i akkurat dette selskapet og ikke i en konkurrent?

En gjennomarbeidet fundamentalanalyse kan være gull verdt. Det innebærer at du gjør en vurdering av aksjen gjennom en analyse av selskapets økonomiske situasjon, avkastningsmuligheter (resultatvekst) og fremtidsutsikter. Her brukes historiske tall om selskapet, nøkkeltall og makroøkonomiske forhold. Sammenlign din egen analyse med ekspertenes. Begynn med det enkle og avanser etter hvert som du får erfaring. Da blir det også mer interessant og fruktbart å lese andres analyser. Mange har også nytte av teknisk aksjeanalyse.

Det er lettere å kjøpe aksjer enn å skille seg med dem. Aksjekurser kan lett utvikle seg på en måte som du ikke hadde regnet med. Forutsetningene kan forandre seg betydelig. I stedet for passivt å følge med kursutviklingen ned eller opp, bør du derfor sette opp egne regler for når du skal selge.

Sett gjerne opp en regel som tilsier at en aksje skal selges - uansett - dersom kursen har falt med for eksempel 25 %. Slik kan du kutte de verste tapene. Muligheten for en snarlig oppgang etter et betydelig fall er dessverre ofte liten. Det finnes nesten alltid alternativer med lysere fremtidsutsikter.

Det er heller aldri feil å sikre seg en god gevinst mens man har den. La ikke grådigheten ta overhånd. En aksje som utvikler seg veldig positivt kan dessuten lett bli for dominerende i porteføljen. En god regel kan derfor være at du selger ut en del dersom aksjen utgjør mer enn for eksempel 20 - 25 % av porteføljen.